Jeg er en som synger

Jeg er en som synger Sono uno che canta

I operamonologen Jeg er en som synger kombineres teaterets dybde med operaens emosjonelle kraft. Vi møter en mann hjemsøkt av en tragisk hendelse fra barndommen, i et forsøk på å finne svarene som kan gi ham fred.

Jeg-personen bærer på en uforklarlig skyldfølelse og forsøker å samle fortidens fragmenter i håp om å finne fred. Gjennom en intens og følelsesladd fortelling forsøker han å nøste opp minner som aldri helt slipper taket.

På scenen står...